Nye retningslinjer for forbrukslån
Finanstilsynet fastsetter retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån for å beskytte forbrukere.
Norske husstander har høy og økende gjeld, og flere husstander har svært høy gjeld. Forbrukslån utgjør en en liten del av den samlede gjelden, men veksten i slike lån er høy. I løpet av det siste året frem til utgangen av første kvartal 2017 har forbrukslånene økt med 17%. Til sammenligning har husholdningenes samlede gjeld vokst med 6,7% i samme periode.
Dyrere enn forbrukslån
Kredittkort kan være et greit hjelpemiddel med noen fordeler, som for eksempel forsikring og utsetting av betaling. Likevel, man bør bare bruke kredittkort dersom man vet at man kan betale alt utestående ved første forfall.
De fleste kredittkort fungerer slik at de ikke får renter på utestående før etter mellom 30 og 60 dager. Frem til det kan det være en grei kreditt å benytte seg av. Når rentene begynner er det derimot svært dyrt, faktisk dyrere enn forbrukslån. I mange tilfeller har kredittkort 30% rente. Kredittkort bør altså ikke benyttes som en langsiktig kreditt, men bare som et hjelpemiddel dersom man allerede har god kontroll på økonomien.
Urovekkende økning
Det finnes mange tilbydere av forbrukslån i markedet og det er mye markedsføring rundt dette. Økningen av forbrukslån er urovekkende, og finanstilsynet har derfor fastsatt retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Retningslinjene skal beskytte forbrukerne ved å redusere faren for at forbrukerne tar på seg gjeld de ikke kan betjene.
De nye retningslinjene gjelder alle norske finansforetak samt filialer av utenlandske finansforetak. All usikret kreditt til forbrukere, inkludert kreditt knyttet til kreditt- og betalingskort, går også under retningslinjene.
Stiller krav
Retningslinjene stiller krav til blant annet betalingsevne, maksimalt samler gjeldsgrad, og avdragsbetaling:
Foretakene skal beregne kundens evne til å betjene lån basert på kundens inntekt, utgifter og all gjeld. Ved beregningen skal det legges inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Lån bør ikke innvilges dersom kunden ikke er i stand til å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en slik renteøkning.
Kundens samlede gjeld bør ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
Låneavtalen bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over 5 år. Rammekreditter som er fullt opptrukket, bør konverteres til nedbetalingslån.
Under visse vilkår kan det gjøres unntak fra kravene til betjeningsevne og til gjeldsgrad ved refinansiering til bedre vilkår. Kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad, og avdrag gjelder ikke når det innvilges kredittkort med ramme inntil 25.000,- forutsatt at kunden ikke har kredittkort fra før.
Hvert kvartal må finansforetakene rapportere til eget styre om foretakets etterlevelse av retningslinjene. Finanstilsynet vil legge retningslinjene til grunn i oppfølgingen av finansforetak fra og med fjerde kvartal 2017.
Kilde: Finanstilsynet